Om et halvt år må en ny versjon av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) være spikret, ellers risikerer den å forsvinne.
Avtalefestet pensjon (AFP) har vært en viktig trygghet for fagorganiserte. Fem år på overtid er framtida for pensjonsordningen fortsatt ikke avklart.
LO ønsker å forhandle med NHO om en ny AFP-ordning. Men det er skarpe uenigheter innad i fagbevegelsen om AFP.
Fellesforbundet, som er LOs største forbund i privat sektor, er kritisk til store deler av det som ligger i LOs forslag. Men slett ikke alle i fagbevegelsen er enige med Fellesforbundet.
Og når forbundsleder Jørn Eggum åpner Fellesforbundets landsmøte 20. oktober, er AFP det viktigste spørsmålet de skal behandle.
Utfallet av landsmøtet kan bli et være eller ikke være for AFP-ordningen.
FriFagbevegelse har forsøkt å tegne kartet over det uoversiktlige AFP-landskapet.
- Hvorfor haster det å innføre reformen?
Under tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om en ny AFP-modell som senere har fått navnet reformert AFP. Detaljene var ikke helt på plass, men skulle utredes videre. Modellen skulle etter planen innføres fra 2023.
Godt over halvveis ut i 2023, har dette fortsatt ikke skjedd. Nå begynner det å haste.
Siste frist for å få den nye modellen vedtatt, er i forbindelse med tariffoppgjøret våren 2024.
Høyresida har sagt at de ikke vil bidra med mer penger til AFP. Dagens rødgrønne regjering har lovet at de vil «gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.»
Hvis det rødgrønne flertallet forsvinner ved stortingsvalget i 2025 uten at en reformert AFP er på plass, er det stor fare for at hele AFP-ordningen kan forsvinne.
Da LO-kongressen i 2022 behandlet pensjon, vedtok kongressen at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør og at det må skje i denne stortingsperioden. Da er tariffoppgjøret 2024 siste sjanse.
- Hvordan fungerer AFP?
AFP står for avtalefestet pensjon. Opprinnelig var AFP en pensjonsordning for de mellom 62 og 67 år. Dagens AFP i privat sektor er tilpasset pensjonsreformen.
I 2008 ble hele pensjonssystemet kraftig endret. Reformen tok hensyn til at folk lever lenger. Det ble derfor behov for at alle jobber lenger.
Da må det også lønne seg å jobbe lengst mulig. I stedet for at man får full pensjonsopptjening ut fra de 40 årene i arbeidslivet med høyest inntekt, teller nå alle år som grunnlag for pensjon.
AFP ble en tilleggsytelse som man kan benytte seg av fra man er 62 år, og som varer livet ut. Man kan også motta AFP ved siden av full jobb.
Pensjonsekspert: – Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk
- Hva er den største forskjellen mellom dagens AFP og den nye?
Dagens AFP er en kvalifiseringsordning.
For å være kvalifisert til AFP må du være i jobb i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Dette kravet er absolutt.
Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis jobben blir lagt ned, hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, eller om du blir uføretrygdet, mister du retten til AFP. Det skjer selv om du har arbeidet i en AFP-bedrift i alle år før du slutter i jobben.
Det holder ikke at man er ansatt i bedriften for å få AFP, man må faktisk utføre arbeid.
LO og NHO er enige om at en reformert AFP skal gjøre noe med dette. «Hullene» i ordningen skal tettes.
I stedet for en kvalifiseringsordning, skal AFP bli en opptjeningsordning. Det betyr at de som betaler inn til ordningen, også får rett til AFP-pensjon som står i forhold til rettighetene de har opptjent.
Hvis en arbeider 20 år i en AFP-bedrift, vil en få AFP-pensjon for denne tiden selv om en avslutter arbeidslivet i en bedrift som ikke er med i AFP-ordningen.